Kulturminner

Det er laget en instruks for miljøforvaltningen på Svalbard som beskriver hvordan ansvaret er fordelt mellom Klima- og miljødepartementet (KLD), Sysselmesteren og Riksantikvaren.

KLD har det overordnede ansvaret og koordinerer miljøforvaltningen.

Riksantikvaren har hovedansvaret for kulturminneforvaltningen. De kan gi dispensasjoner for fredete kulturminner, frede nyere kulturminner med spesiell verdi, og er klageinstans for vedtak gjort av Sysselmesteren.

Sysselmesteren er regional myndighet og står for det daglige arbeidet. De forbereder saker for Riksantikvaren, kan gjøre noen justeringer i vernegrenser, og har ansvar for tiltak som vedlikehold og utgravninger av fredete kulturminner.

Dispensasjon fra fredning
Dersom det planlegges tiltak som kan komme i konflikt med fredete kulturminner eller sikringssonene deres, må det søkes om dispensasjon.

Riksantikvaren er ansvarlig for å behandle slike søknader. Søknaden sendes først til Sysselmesteren, som vurderer saken og gir en anbefaling før den sendes videre til Riksantikvaren. Det er Riksantikvaren som fatter endelig vedtak.

Vedtak fra Riksantikvaren kan klages inn til Klima- og miljødepartementet.

Endring av sikringssone
Sysselmesteren kan i noen tilfeller justere sikringssonen rundt automatisk fredete kulturminner. Dette kan være aktuelt der det er behov for utbygging, og der størrelsen på sikringssonen ikke er avgjørende for å ta vare på kulturminnet.

Søknad om endring av sikringssone sendes til Sysselmesteren.

Egne rutiner i Longyearbyen
For grave- og boremeldinger i Longyearbyen gjelder egne rutiner. Disse behandles av Longyearbyen lokalstyre. Les mer her (lokalstyret.no).

Krav til søknaden
Søknad om tillatelse til tiltak på et automatisk fredet kulturminne eller i sikringssonen må være godt dokumentert. Det er eier/søker som har ansvaret for at søknaden er tilstrekkelig opplyst.

Innholdet i søknaden må tilpasses det enkelte tiltaket; behovet for dokumentasjon vil variere. Dokumentasjonen må være tilstrekkelig til at myndighetene kan forstå omfanget og konsekvensene av tiltaket, særlig med tanke på materielle inngrep, endringer og håndverksmessig utførelse.

Søknaden bør inneholde:

• søkers navn, adresse, telefonnummer og eventuell kontaktperson
• kart med avmerking av kulturminnet, bygningens/objektets navn
• beskrivelse av nåværende situasjon med fotografier
• beskrivelse av tiltaket, hva som skal gjøres, utforming, materialbruk etc.
• relevante tegninger/skisser i målestokk, minimum plantegning, snitt og fasader der det er nødvendig – bruk av farger kan tydeliggjøre hva som fjernes og tilføyes
• relevante detaljtegninger, for eksempel av nye tekniske løsninger
• begrunnelse
• eventuelle historiske tegninger og bilder der dette er relevant (for eksempel ved tilbakeføring)
• henvisning til eventuelle styringsdokumenter, vedtak, møter e.l. der tiltaket er omtalt.

I praksis er søknadene ofte svært mangelfulle, og mange søkere klarer ikke å framskaffe tegninger og gode beskrivelser. Hvis det er faglig forsvarlig og vi forstår hva tiltaket innebærer, kan vi utdype dette ved oversendelse til Riksantikvaren.

Vanlig vedlikehold på fredete bygninger og istandsetting
Vanlig vedlikehold kan utføres uten søknad om tillatelse. Definisjonen av vedlikehold er i denne sammenhengen svært snever. Dette kan være fornying av takpapp, utskifting av knuste glass, fornying av vinduskitt, utskifting av små tredeler som er skadet med nøyaktig kopi etc. Større istandsettingsarbeider og endringer krever tillatelse fra Riksantikvaren. Ved tvil skal Sysselmesteren kontaktes.

Rådene for vedlikehold og istandsetting er basert på grunnprinsipper innen bygningsvernet. De viktigste er:

• mest mulig av alle deler av bygningen skal bevares. Derfor må inngrepene ved vedlikehold og utbedring være så små som mulig.
• det er bedre å vedlikeholde framfor å reparere, og det er bedre å reparere framfor å skifte ut.
• det må brukes like materialer og metoder, både ved vedlikehold og eventuell utskifting.
• skjulte deler av bygningen (konstruksjoner) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater).
• hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske” arkivet” er bygningen selv.
• gamle ombygginger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. De kan fortelle om bygningens livshistorie gjennom skiftende stilretninger og bruk.
• når noe fjernes eller endres, skal aktuell dokumentasjon bli nedtegnet og arkivert. I spesielle tilfeller sikres dokumentasjonen ved lagring av den fjernete bygningsdelen.
• endringer skal om mulig være reversible. Når behovene endrer seg, kan de nye elementene fjernes og bygningen framstå slik den var før endringen.